Frøya ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden, og navnet kommer fra gammelnorsk Frøy der betydningen er «den fremste øya». Kommunen består av øya Frøya, samt tusenvis av øyer og fiskevær i varierende størrelse. Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.

Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Andre tettsteder omfatter HammarvikaTitranSula, and Mausund.

1040020_597238650307015_1710152412_o.jpgHva slags fisk får du på Frøya?
Frøya er kjent for sitt store artsmangfold av fisker. Her er en kort beskrivelse av noen av fiskeslagene man kan få på Frøya.
Breiflabb (bildet). Kjent som en av havets delikatesser, og relativt vanlig å få på Frøya. Det store hodet utgjør omlag halvparten av totallengden. Den finnes fra fjæra og ned til 600 m dyp.
Hvitting (bleike). Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg og er en god matfisk.
Hyse (kolje). Vanlig fisk å få på Frøya. Hysa kan bli 110 cm lang og opp til 20 kg tung, og er  en god matfisk. En bunnfisk som finnes på 40 – 300 m dyp. Fisket skjer i hovedsag i kystnære farvann.
Kveite. De siste årene har mange av våre gjester kommet hjem med kveite, den største på drøyt 34 kg. Kveita er den største av flyndrefiskene, med grå øyeside og hvit blindside. Som ung finnes den på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300 – 2.000 m dyp.
Lange. En utpreget dypvannsfisk som forekommer på 60 – 1000 m dyp. Verdensrekorden for lange ble tatt mellom Hitra og Frøya i 2012. Også i 2011 blei det tatt stor lange på Frøya.
Lyr. Forekommer i varierende antall langs sør- og vest- kysten. Lyren er en varmekjær art som først om vinteren vandrer ut på dypere vann.
Makrell. Spesielt i midten og på slutten av sesongen (juli/august) er det godt makrellfiske i fjorden ved Gurvikdal. Makrellen en pelagisk fisk som er vanlig langs kysten fra sørlandet og oppover.
Sei. Frøya er kjent som en av norges beste plasser for seifiske. Mange av våre gjester får sei på over ti kg. og rekorden på Frøya er nær verdensrekorden på drøyt 22 kg. Seien forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra 0 – 300 m dyp. En stimfisk som kan samle seg i store mengder under gode næringsforhold.
Steinbit. Svært god matfisk som kjennes igjen på det karakteristiske brede, runde hodet, stor munn med kraftige tenner, og tykk, seig hud.
Torsk. Fjorden ved havfiskesenteret er kjent som en speiselt god fiskeplass for torsk da det om våren er gyteplass der. Torsken er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker og populær også blant sportsfiskere.

Bosetting og befolkning

Mausund web

Det har bodd mennesker i lang tid på Frøya og det er mange steder funnet spor etter steinalderkultur. Mye av aktiviteten på Frøya og øyene har fra tidligere tider vært koblet til kysten, noe som vises igjen i dag da kommunen fortsatt består av mange mindre bygder som ligger nær sjøen som Gurvikdal, samt fiskevær i øyrekka.

Tilbake i 1769 hadde Frøya 1 208 innbyggere og fra 1800-tallet vokste befolkningstallet langs hele kysten. Veksten varte til etter andre verdenskrig og Frøya nådde sitt hittil største innbyggerantall på slutten av 1940-tallet med rundt 7200 innbyggere. Etter nedgang i folketallet frem mot starten av 2000-tallet, har befolkningen vokst de siste årene. I dag bor det rundt 4500 personer i kommunen.

Froya03 webFisket og fiskeværene
Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Frøya, og kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Mye av fiske foregikk tidligere fra fiskeværene som nå er avfolket, for eksempel Vågsvær, Kya (bildet) og Inntian. Andre tidligere fiskevær og småsamfunn har fortsatt en mindre fastboende befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjæsingen.

De største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning, og målt i antall båter i drift, er Mausund i dag (2012) det største fiskevær mellom Røst i Nordland og Møre og Romsdal.

Tidligere var Halten det mest kjente fiskeværet i kommunen. Halten utgjør den nordligste delen av øyrekken fra Sula i sør til Halten i nord, og var i sine glansdager trøndelagskystens største fiskevær. På det meste kunne det være 1000 fiskere på Halten, og ”Haltenbanken” er vel kjent den dag i dag.

Titranulykken
Den mest kjente hendelsen på Frøya er Titranulykken som skjedde natt til 14. oktober 1899 da 142 fiskere omkom som følge av storm. Frøya var uten telefonforbindelse og fikk derfor ikke stormvarselet som var slått opp blant annet i Kristiansund og Trondheim. En time over midnatt kom uværet over Titranhavet, med vind med orkans styrke, samt enorme nedbørsmengder. Særlig hardt ble fiskeribygda Titran sørvest på Frøya rammet. Men flere fiskere enn de som omkom, klarte å berge seg på ulikt vis. De største fartøyene kunne sette til havs og vente i rom sjø til uværet gikk over før de dro tilbake til sikker havn.

Fiskeindustrien
Hundreår med fisket som viktigste næring gjør at fiskeindustrien er en viktig del av næringslivet på Frøya. Frøya Fiskeindustri på Nesset var lenge hjørnesteinsbedriften. Den ble etablert 17. mars 1947 for å drive fryseri og kjøleanlegg for foredling og lagring av agn og fiskeprodukter. Selskapet var også initiativtaker til etableringen av det første oppdrettsselskapet på Frøya, Frøya Edelfisk AS i 1970.

Fiske, havbruk og fiskeforedling er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen, og Frøya og nabokommunen Hitra står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet, og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag.

Natur og geografi
0305 morgen 01 webLandskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Øya er relativt flat, hvor den høyeste toppen er Besselvassheia (76 moh). Frøya kommune er stor i utstrekning dersom en regner med havområdene. Dersom en bare regner landområder er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av tilsammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret.

Sularevet utenfor Frøya er et av verdens største kjente dypvanns kaldtvannskorallrev. Selv om revet lenge har vært kjent av forskere og fiskere, ble det ikke dokumentert før Statoil startet arbeidet med rørledningstraseen for ilandføring av gass fra Haltenbanken. Revet er 13 kilometer langt, opp til 35 meter høyt og 700 meter bredt og består av mange nærliggende korallbanker bygd opp av steinkorallen Lophelia pertusa.

Froan naturreservat og landskapsvernområde er det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Det ble opprettet i 1979 og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. Området har et rikt fugleliv. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 prosent av bestanden i Norge. Området er kjerneområdet for selarten havert.

Forslag til turer og severdigheter

Halten. Var trøndelagskystens største fiskevær, men har i dag ingen fastboende. Ligger lengst nord i øyrekka I juni, juli og august er det hurtigbåtforbindelse tre ganger i uka fra Sistranda.

Froan. 
Froan er stort naturvernområde med en betydelig bestand av havert og Steinkobbe. I Froan ligger øyene Sørburøy, Sauøy, Gjessingen og Halten. Nås ved hurtigbåtforbindelse fra Sistranda.

Mausund.
 Den mest folkerike av øyene i øyrekka med rundt 250 fastboende, og fortsatt viktig som fiskevær. Her finner du blant annet vertshusene ”Den muntre Matros” og Sjøblomsten.

Bogøyvær.
 Består av de to øyene Bogøy og Smaløy, som er knyttet til hverandre med hengebru. Bogøyvær har rundt tretti fastboende og huser Supen Pøbb som er åpen i påske- og sommersesongen

Sula.
 Øya lengst sør i øyrekka var tidligere et viktig fiskevær, og har fortsatt en befolkning på rundt 70 innbyggere. Sula har restaurant/pub, og Sula fyr vitner om betydningen fiskeværet har hatt.

Mausund, Bogøyvær og Sula
 nås ved hurtigbåtforbindelse fra Sistranda eller ferge fra Dyrøya.

Titran. 
Fiskevær som ligger lengst vest på Frøya. På Titran kan du virkelig kjenne været på kroppen, og det er åsted for Titranulykken i 1899. Vest for Titran, på et stort skjær står Norges høyeste fyr, Sletringen fyr, som er 45 meter høyt.

Stabben fort. Kystbefestning og krigsminnesmerke ved Titran, igangsatt av de tyske okkupantene våren 1941. Det er et museum i kommandotårnet.

Inntian
. Inntian er ei øy som ligger utenfor Sistranda. Her finner du kulturlandskap og flotte turterreng. Lyngheiene her er vernet. Monument over Gulltransporten fra andre verdenskrig.


Show Bigger Map